Graablick Blew Hun Vaer Langveysfra blifver hun iagttagen Oine, mange Graablick Medens Maanen tavst glider Pigen: "Eg merkje kalde Oyne Kva er eg var - maa vaere snar For Trolldomskraft med Makt meg tar" Oine holder hende endnu Seer fra nysgierrig Fjaernhed Norsk Nat iiser Naar Lyd lig hylende Varg saetter Torden ruller (Angsten blusser) Verden er Sneen - stille Alleene hun aander Hierteslag banker Blodet iisner i Aarene De Underjordiske: "Sorrigens Kilde hviler Paa de torneklaedte Traeer Hun er saa vacker een Dyd Hendes Drom Solspell indvier" Paa disse hvide Kinder Paa denne smiilforladte Mund Taarerne i Elver strommer Naar Verden er i Blund |