I dette savn
dine oyne nar meg
Du ser meg
gjennom lys og dimmet morke
Slik en endelos reise
fra min sjels uendelighet
Vil dette bli en reise
fjernt hinsides alt liv ?
Ingen tegn meg skjenkes
men fortsatt leder du meg
Jeg faller, vil ikke be
Til sist, i uvisshet legger
du meg ned pa dysterhetens sletter
Mine oyne vil aldri vaere blindet igjen
Han faller, uten tale
I hans taushet lar jeg ham synke ned
pa de a sa dystre sletter
I hans sjel, en fred
Talte trolldoms ord
slynges hen til dybdene
ved dette ensomhetens oyeblikk |