Hoyt over kalde takers gys
steg vakker song fra alvers sal
skogkledde aser i manelys
vandret hen gjennim ukjent dal
I gronne dyp, bak morke traer
langs dunkle stier, slyngende
Huldreslatt i nattens slor
langt der borte, syngende
Manen speilte seg i dype tjern i skogen
Elven kastet seg i foss nedover fjellsiden
Dype fjorder omkranset av ruvende fjell
vaket stille i natten
Natten loftet sitt tunge ansikt
over skogens gripende armer
Dens dystre oyne, gratende
stirret sorgmodig i mine. |